[vc_row iron_row_type=»full_width»][vc_column][vc_single_image image=»171″ img_size=»4000×700″ img_fullwidth=»img_fullwidth»][/vc_column][/vc_row][vc_row iron_remove_padding_small=»mobilenopadding»][vc_column width=»1/4″ css=».vc_custom_1461415084418{padding: 10px !important;}»][vc_empty_space height=»50px»][vc_column_text][/vc_column_text][vc_column_text]
[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″ css=».vc_custom_1461415138076{padding: 10px !important;}»][vc_custom_heading text=»Anna-Lena Löfgren» font_container=»tag:h1|font_size:2em|text_align:center» google_fonts=»font_family:Armata%3Aregular|font_style:400%20regular%3A400%3Anormal» fit_bg_text=»0″][vc_column_text]Anna-Lena Löfgren slo igjennom i 1968 i Norge og Sverige med Lyckliga gatan, en oversatt italiensk sang : Il Ragazzo Della Via Gluck.
I Frankrike hadde Francois Hardy den store slageren med den : La Maison Ou J`Ai Grandi. Tema var lengselen etter barndommens trakter, noe som holdt til tidenes nest mest solgte singleplate i Norge (Bare overgått av Jim Reeves’ ”I love you because”.
Anna-Lena hadde mange hits i tiden som fulgte, både i Skandinavia og på Kontinentet.
Ray Adams, med døpenavnet Ragnar Asbjørnsen, slo igjennom i 1961 med Violetta, innspilt i London. Den startet en lang og lysende karriere både i Norge og Sverige.
Sammengjorde de to stjernene dette fine album for Talent og Norsk Ukeblad på 80-tallet
Med unntak av «Du ler med dina ögon», synger hun på norsk, samt 2 på engelsk.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/4″ css=».vc_custom_1461414893929{padding: 10px !important;}»][vc_empty_space height=»50px»][vc_single_image image=»378″ img_size=»medium» img_fullwidth=»0″ css=».vc_custom_1461839658616{padding-top: 5px !important;padding-right: 5px !important;padding-bottom: 5px !important;padding-left: 5px !important;}» el_class=»sidebilde»][/vc_column][/vc_row]