[vc_row iron_row_type=»full_width»][vc_column][vc_single_image image=»171″ img_size=»4000×700″ img_fullwidth=»img_fullwidth»][/vc_column][/vc_row][vc_row iron_remove_padding_small=»mobilenopadding»][vc_column width=»1/4″ css=».vc_custom_1461415084418{padding: 10px !important;}»][vc_empty_space height=»50px»][vc_column_text][/vc_column_text][vc_column_text]Spotifytidalitunes[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″ css=».vc_custom_1461415138076{padding: 10px !important;}»][vc_custom_heading source=»post_title» font_container=»tag:h1|font_size:2em|text_align:center» google_fonts=»font_family:Armata%3Aregular|font_style:400%20regular%3A400%3Anormal» fit_bg_text=»0″][vc_column_text]«Den som ser sitt vardøger
er ikkje utan like.
Han må som mange andre
reise inn i daudens rike”

Med disse dystre ordene starter Eddy Zoltans album Spelemannen, et unikt stykke bygde-prog med tekster som handler om slike ting som gutten som gjorde dama gravid og flyktet til byen, og spelemannen som mista kjæresten fordi han møtte dårlige venner og havnet på fylla, samt en passe dose miljøvern. Bandet hadde sin base på Gjøvik, men tekstforfatter og gitarist Manne Kjøs var fra Fyresdal (hvor han også hentet mye av inspirasjonen til tekstene), fløytist, sanger og medkomponist Olle Johnny Lande kom fra Rjukan, mens hovedpersonen selv, Eddy Zoltan var fra Budapest, med musikkutdannelse fra Tyskland og Østerrike. Besetningen ble komplettert med Øyvind Engen (bass/sang) og Henning Westeng(trommer).
Spelemannen er en ganske så spesiell plate. En ting er at alle tekstene (med ett unntak) er skrevet på nynorsk, bandet er mest kjent fra danseband-tradisjonen som normalt ikke er der progband fødes og dør.
Musikalsk har de mye til felles med Procol Harum, både gjennom de langsomme, seige rytmene, og gjennom bruken av piano og orgel i kombinasjon. I tillegg legger de på både string ensemble og en god del fløyte. De henter inspirasjon både fra blues (Blues for Ole er en av titlene) og jazz. Zoltan flørter med norsk mytologi i instrumentalen Tor Med Hammaren med heftig Hammond-spill og mange likheter med engelsk “Vertigo-prog”, og kanskje bittelittegranne Focus.
Spelemannen gikk over fjellet «med fela mi på ryggen og flaska i neven». Fyresdalmaleren Hersleb Rønnegård festa han til lerretet og platecoveret.
Innspillingen ble gjort i OW studioet på Hamar i 1974.

Platen ble ingen salgssuksess, men journalister og samlere er likevel skjønt enige om at den er en klassiker. Dette var hovedgrunnen til at selskapet Tylden & Co. valgte å gjenutgi albumet på CD i 2001, denne gang med tre bonusspor.

Medlemmene,
fra v.:

  • Øyvind Engen – bass, sang
  • Eddy Zoltan Kiss – piano, orgel, keyboard
  • Henning Westeng – trommer
  • Manne Kjøs – gitar, bass, sang
  • Olle Johnny Lande – fløyte, bass, sang

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/4″ css=».vc_custom_1461414893929{padding: 10px !important;}»][vc_empty_space height=»50px»][vc_single_image image=»586″ img_size=»medium» img_fullwidth=»0″ css=».vc_custom_1461838553170{padding-top: 5px !important;padding-right: 5px !important;padding-bottom: 5px !important;padding-left: 5px !important;}» el_class=»sidebilde»][/vc_column][/vc_row]