Musical notes background

Historie

Talent er et navn som har eksistert lenge i norsk platebransje. I 1972 ble Talent Produksjon AS starter av Arve Sigvaldsen. Selskapet hadde stor suksess med artister som Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen, Gro Anita Schønn m.fl, og ikke minst plateserier som TREFF, Countryfest og Frem fra glemselen.

I 1975 åpnet Talent Studio i Oslo. Frem til 1982 var dette et av verdens fremste innspillings-studioer.

Talent studio

Arves anekdoter

Arve Sigvaldsen har jobbet i norsk platebransje siden 1966. Han bygget opp plateselskapet Talent på 70-tallet, og deler med sine anekdoter et morsomt «behind the scenes» blikk på norsk musikk-historie.

Hvordan det hele begynte:

Jeg var på vei fra militærøvelse i Hammerfest med Hurtigruta i 1966. På bakre dekk, fant jeg en gammel Aftenposten. Der sto det annonsert etter ”Repertoarassistent” til NERA i Oslo. De hadde flere platemerker, bl.a. RCA hvor selveste Elvis var den store stjernen. Klart jeg søkte ! Etter et par brev frem og tilbake, holdt de jobben åpen til jeg dimitterte. 11.7.1966 ble min første arbeidsdag for NERA i Norabakken. Uken gikk med til å høre på prøveplater og gjøre meg kjent med ansatte og forholdene. Fredag fikk jeg beskjed om å møte i studio direkte mandagen etter, og 18.7.1966 ble mitt første møte med Roger Arnhoff lydstudio, med avhoppede østtysker Bloch bak spakene. Og inne i studioet – et band fra Bodø som hadde vunnet en talentkonkurranse. De kalte seg 1-2-6 med frontfigur Asbjørn ASA Krogtoft. ASA både skrev og sang låtene. Studiosystemet var direkte opptak på 2-spors stereo. Det fungerte slik at alle beslutninger mht. klanger, lydinnstillinger og panoreringer måtte tas i farta, uten mulighet for å mikse slik man gjør i dag. For å legge på ekstra sang eller instrumenter, trengtes 2 stereomaskiner; du spilte av opptaket fra den ene, og tok opp på den andre med tillegg av nye sang- eller instrumentalpålegg. Resultatet av denne aller første session ble singleplaten VETO og LITTLE YOU. Hovedstadens popkritikere fornemmet ”noe” og en karriere var på vei.

 

Arves anekdoter #1: Inger Lises første plate.

På 60-tallet hadde NRK en meget dyktig TV og plate-produsent; Svein Erik Børja. The Pussycats var blant hans producer-meritter, og han styrte alt av pop-produksjoner for NRKs TV-monopol. Han fulgte nøye med på hva jeg produserte og jeg fikk mye kjeft. Ikke desto mindre kunne vi også samarbeide. Vi ble enige om å samprodusere et interessant band fra Toten kalt Wentzel. Sjefen var Geir Wentzel og blant de 9 medlemmene var Sveinung Hovensjø (bass) og 18 år gamle Inger Lise Andersen (vokal). Resultatet ble ”Get Closer”.

Arves anekdoter #2: 1-2-6 – Elisabeth

Bandet 1-2-6′ eneste studioalbum ”Curtains Falling” ble påbegynt i 1967 og utgitt i 1968. Asbjørn Krogtoft skrev alle sangene. Deler av produksjonen ble spilt inn på ”3-spors” og bragt til Sverige hvor jeg fikk lagt strykere og ekstra kor på noen av sangene. Mats Olsson arrangerte påleggene. Lasse Samuelson spilte trompet og Björn Ulväeus la korstemmer. ”Elisabeth” med denne besetningen ble en Topp 10 hit på VG-lista. Tross suksessen, ble bandet oppløst i samme periode som LP-albumet skulle lanseres.

Arves anekdoter #3: Stein Ingebrigtsen – Langt hår

Stein Ingebrigtsen fra Namsos, ble landskjent i 1968 da han delte seieren i NRKs konkurranse «Talent 68» med Ingunn Hiorth. En omstemming (NRK hadde bare én premie) ga riktignok Ingunn seieren. Steins fyldige, upolerte stemme traff meg rett i hjertet og etter litt ”tautrekking” ble et langt samarbeid innledet. Jerry Reed (US Mail, Guitar Man for Elvis/Smokey & The Bandit-filmene) hadde laget ”Long Gone”, Terje Mosnes skrev tekst og Carsten Klouman arrangerte. Svein Erik Børja ringte og ga meg huden full, men ”Langt Hår” lever ennå, til noens ergrelse og manges glede.
Og Stein Ingebrigtsens karriere skjøt fart, noe Jens Book-Jenssen hadde forutsagt flere år tidligere til en trønderavis etter å ha blitt ”kompet” av Stein og hans band Stein Hendrix.

Arves anekdoter #4: Finn Kalvik: Finne meg sjæl

Ole Haukis Dolphin Club i Oslo var stedet for ungdom med gitar og sangglede på slutten av 60-tallet. Mange av dagens kjente visesangere debuterte der. Jeg ble tipset om unge Finn Kalvik og hans sang ”Finne meg sjæl”. Vi fant veien til Roger Arnhoff studio etter å ha diskutert oss gjennom besetningen. Det endte opp med Finn på gitar og sang, og Torgny Skogsrud på kontrabass og fløyte. Ungdommen syntes låta var fin, men salgsteamet på NERA (RCA) syntes den var fæl. Det skal sies at de var 1 generasjon over Finn og meg. Finn lånte etter hvert min studio-opptaker og spilte inn demoer til et helt album. Vi hørte på det sammen, og jeg sa jeg skulle presentere det for selgerne noen dager etter. Da Finn kom innom for å høre ”dommen”, kunne jeg bare si: ”Sett deg i stolen min, ta telefonen og ring hvem du vil, så skal jeg løse deg fra kontrakten”. Finn ringte ”gjennom veggen” til Totto Johannessen i den gang Nordisk (Universal) som sa ”Kom igjen”. Slik gikk NERA glipp av ”Tusenfryd og grå hverdag” og ”En tur rundt i byen”. Finn og jeg tok opp igjen samarbeidet mange år senere, men det er annen historie.

Arves anekdoter #5: Inger Lise Rypdal – Romeo og Julie

Etter platedebuten med Wentzel, spurte jeg Inger Lise om hun hadde noen tanker for en solokarriere på norsk. Etter en del repertoarsamtaler endte vi på tyske ”Romeo & Julie”. Ettersom det stort sett gikk på engelske pop-produksjoner på den tiden, var det ingen aktive tekstforfattere på norsk, og heller ingen moderne arrangører. Det resulterte i et samarbeid med POP-revyens journalist Terje Mosnes på tekstfronten. Vi søkte… RCA om å få benytte (Little) Peggy Marchs originale bakgrunn med Henry Mayers orkester, og dermed bar det inn i studio. Og der ble vi – lenge. Inger Lise slet fælt med stemmebåndene, som nok hadde en sammenheng med at hun sang på Club 7 stort sett hver kveld. Men endelig satt det ! Inger Lise sang også inn 2. stemmen (den høyeste), like sterkt og fint, og jeg tror Norge kan deles inn i omtrent 2 like deler som mener 1. stemmen er melodistemmen og de som synger 2. stemmen når de skal huske ”Romeo og Julie”. Uansett; det ble et brakende gjennombrudd for den unge Toten-jenta og plutselig visste alle hvem hun var.

Arves anekdoter #6: Nordre Sving Blandede Mannskor og Orkester: Bislet Special

I 1969 skulle Knut Bjørnsen lage et skøyteshow i NRK, og spurte Terje Mosnes om han kunne skrive en sang til showet. Melodien het opprinnelig ”Lily The Pink”. Det var hastverk for å få dette ferdig. Jeg hadde hatt pågang fra bandet The Buccaneers ved Bjørn Langli som jeg kjente privat. Jeg ringte Bjørn og sa jeg hadde et prosjekt, men de kunne ikke kalle seg Buccaneers. Bjørn aksepterte under forut…setning av at de også fikk spille inn en single under eget navn. En sen tirsdagkveld ble ”kompet” satt i loftstudioet til Arne Bendiksen. Jeg hadde fått selveste Kjell Karlsen og orkesteret hans til å spille. Da vi sto nede i bakgården etter endt session, sa Kjell. ”Du Arve, det er vel ikke nødvendig at du forteller hvem som spiller på den plata”. Nei, det var greit for meg. Neste kveld/natt kom Buccaneers i Roger Arnhoff studio. Jeg hadde fått med meg litt ”te me’ no’ godt i” hjemmefra for å sette stemningen. Gunnar Johansen og Kolbjørn Hagen satte vokalinnslagene, mens Bjørn Langli og Harald Meland var med i heiagjengen. ”Bislet Special” ble en dundersuksess og Nordre Sving hadde presentert seg. Noen uker etter fikk jeg en telefon fra Kjell Karlsen: ”Du Arve, kunne du ikke prøve å få fram hvem som egentlig spiller på den plata ?”.

Arves anekdoter #7: Gro Anita Schønn: En enkel sang om frihet

Gro Anita (1950 – 2001) hadde startet sin karriere allerede i 1966 som ”Sandie & The Shakemen”. Senere ble det ”Cindy” før hun kom til RCA under sitt døpenavn Gro Anita Schønn, jenta fra Røyken. Etter en lovende start bl.a. med ”Lutfattig læregutt” slo hun til i 1970 med ”En enkel sang om frihet”. Slo til i dobbelt forstand. Gro Anita var forsynt med et heftig temperament, og denne dagen i studio ble det mye kjeft …å få for arrangør Terje Fjærn, tekstforfatter Finn Sidselrud og undertegnede produsent. Jeg hadde nesten gitt opp det hele, men vi kom da i mål, og jeg klippet sammen en rekke biter til en hel sang. Da jeg kom ned på kontoret var de andre ansatte i plateselskapet NERA spente på resultatet fra studioet. ”Jeg aner ikke” sa jeg, som sant var. ”Dere får dømme selv”. Dermed satte vi i gang tapen, og kommentarene gikk ensidig i retning av: ”Noe så nydelig”, ”Så flott hun synger” – nr. 1 på VG-lista i ukevis – over 25.000 solgte singleplater – og freden senket seg.

Arves anekdoter #8: Stein Ingebrigtsen: Es regnet nie in Kalifornien

I presentasjonsskrivet fra det tyske plateselskapet, ble etternavnet forkortet til Ingersen, de slo av 5 år på alderen (fra 28 til 23), og mente at han hoppet like bra som Toralf Engan i yngre dager ! ”Es regnet nie in kalifornien” gikk inn på de tyske singlelistene og Stein ble kalt ned av tyske Teldec for å gjøre en ukes promotur. Vi besøkte Radio Luxemburg, samt TV stasjoner i Kiel, Köln, Frankfurt og Hamburg. Siste opptreden var på ”Die Schaubude” på NDR i Hamburg, sammen med andre artister. En av dem var amerikanske Al Martino som hadde mange hits på samvittigheten bl.a. ”Spanish Eyes”. Jeg spurte Stein om han hadde lyst til å hilse på Al Martino. Jeg gikk bort til Al, presenterte meg og sa jeg hadde en ung artist fra Norge som gjerne ville hilse på han, og kanskje få noen gode tips på veien. Al Martino ble fly forbannet, sa det ikke var hans oppgave å hjelpe fram nye artister. Han var virkelig avvisende. Temmelig betuttet gikk jeg tilbake til Stein og meddelte resultatet. Al Martino gjorde sin opptreden, og etter han var det Steins tur til å synge ”So Wie Du” (Only You). Etter opptredenen satte vi kurs for garderobene som lå i enden av en lang korridor. Midt i korridoren, lent opp til veggen, sto Al Martino. Da vi var på høyde, kom han fram til Stein og håndhilste. Vi hadde en kort, men hyggelig samtale. Det Stein og jeg ikke visste var at Al Martino nylig hadde avsluttet innspillingen av den første ”Gudfaren” filmen i rollen som Johnny Fontane. Trolig var han så infiltrert med ”mafiatankegang” at han mistolket min høflige og ydmyke første henvendelse ! Stein gjorde 4 tyske singler, samt medvirket på en rekke TV-lanserte Hitalbums. De sendte opp en hyggelig promotionsjef til Oslo for å planlegge Steins videre karriere i Tyskland. Som avslutning på kvelden tegnet og forklarte han hva de skulle gjøre med Steins karakteristiske fortenner; file ned og sette ”feilfrie” kroner. Jeg så blikket til Stein og forsto at der og da var Stein Ingersens tyske karriere over.

Arves anekdoter #9: TREFF-serien

De to ”stjernene” Inger Lise Rypdal og Gro Anita Schønn hadde begge smakt på den ”ypperste suksess”, nemlig 1. plass på VG-lista ! Vi gikk inn i en fase hvor det kanskje var naturlig å se etter mer ”avansert” repertoar. Det resulterte i ”salgsflopper”, samtidig som utenlandske hitplater tok oppmerksomheten i media (NRK), til fortrengelse for norske artisters prestasjoner. Løsningen ble å etablere en plateserie som tok for seg utenlandske hits på en måte som viste at vi hadde like gode artister, arrangører, musikere og studioer her til lands. Den første innspillingen ble utgitt i 1971, først på kassett og Stereo 8 cartridge (for de som husker det). LPn kom flere måneder senere. Jeg avtalte nemlig med RCA i England at de skulle mastre og produsere vinylen. Alt hørtes fint ut bortsett fra det faktum at på den tiden streiket engelske arbeidere for ”alt mulig”, og den første TREFF-platen ble rammet av et par slike streiker ved fabrikken. Men tilslutt kom da det første TREFF-albumet ut til publikum. Artistene var Inger Lise, Gro Anita, Helge Borglund (ja han med Glemselen), Terje Fjærns orkester og Nordre Sving. Stein Ingebrigtsen var på turne, og kom ikke med i prosjektet før neste album. Til tross for den trøblete starten, slo planene til og Treff innfridde forventningene fra første stund.

Arves anekdoter #10: TREFF på Talent

Vi rakk én TREFF utgivelse på ”Talent” etiketten,sent i 1972. Den fikk tittelen ”På TREFF med…1”, etter de 4 første RCA utgivelsene. Inger Lise Rypdal var klarert men Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen var fremdeles under kontrakt med RCA. NERA/RCA ga imidlertid sin tillatelse til at de medvirket. De hadde jo også distribusjonen. Andre medvirkende artister var Nordre Sving og barnestjernen Anne Mette Torp. Terje Fjærn arrangerte og Svein Boye Andersen tok bildet. Albumet nådde 18 uker på VGs Topp 20 med 2. plass som høyeste plassering. Treff-serien, samlet med sine 21 utgivelser, lå til sammen 240 uker på VG lista. Siste utgivelser kom i 1978, men i 2008 ga EMI ut en «Det beste fra TREFF serien som lå ytterligere uker» på VG-lista, og om noen få uker er igjen TREFF tilgjengelig på en helt ny dobbelt-CD.

Arves anekdoter #11: Stein Ingebrigtsen – Landevei

På denne tiden i 1971 hadde jeg fått ansvaret for NERAs totale musikkatalog med unntak av klassisk, og det var nok å henge fingrene i. Mange kjente personer møtte jeg, og husker godt hyggelige treff med folk som Willie Nelson, Hank Snow, Harry Nilsson, Bobby Bare, Waylon Jennings, Lee Hazelwood, Grace Slick, José Feliciano og mer ”hjemlige” folk som de kommende ABBA medlemmene. På hjemmefronten gjorde Stein Ingebrigtsen store fremskritt, bl.a. med ”Landevei” som i ettertid nærmest er blitt et ”landemerke”. Håvard Bratvolds band HOWARDS var et kompetent band på denne tiden, og backet både Stein og Inger Lise på turnéer. De sørget også for orkesterbakgrunnen til ”Landevei” og ”Jeg fant min frihet”.

Arves anekdoter #12: Inger Lise Rypdal – Jeg fant min frihet

En viss skatteinspektør på 70-tallet fikk en tvilsom berømmelse, i det han spesialiserte seg på å avdekke det han mente var norske artisters mangelfulle skattemoral. Mange ble bragt til fortvilelse av den intense forfølgelsen. Tekstforfatteren Gunnar Jørstad og jeg tok han med i sangen ”Jeg fant min frihet”, og da ble det rabalder. En rask rettsak ble gjennomført og NRK, NERA, Gunnar Jørstad og jeg ble dømt til å betale en overkommelig erstatning, samt å fjerne skattefutens navn fra plateinnspillingen. Dette ble gjort, en pipetone erstattet navnet, coveret ble merket ”Sensurert versjon”, VG lista og suksessen var et faktum.

Arves anekdoter #13: 1-2-6 – Graveyard Paradise

Etter den første suksessen, ville plateselskapet Nera satse videre på bandet. Sanger og frontfigur Asbjørn Krogtoft komponerte flere låter og sendte meg demoinnspillinger. Rett før påsken 1967 sto 1-2-6 igjen i studio. Denne gang ble en rekke sanger spilt inn. «Graveyard Paradise» skilte seg ut som en fin oppfølger til «Veto». De fire medlemmene Asbjørn Krogtoft, gitar, Gunvar Marken, gitar, Oddvar Hanssen, bass og Roger Saksenvik, trommer spilte alle instrumenter selv, men grunnet tidspress, la jeg på bakgrunns koret senere. Det koret besto av Hermund Tronvik, Lars Bjune og Lasse Hovd fra Key Brothers. «Graveyard Paradise» ble et stort gjennombrudd for 1-2-6 med 2. plass på VG-lista, 23 000 solgte singler og utgivelse i mange land. Og nesten 50 år senere låter det fortsatt friskt og spennende !

Gjestebok

Minnebok