[vc_row iron_row_type=»full_width»][vc_column][vc_single_image image=»171″ img_size=»4000×700″ img_fullwidth=»img_fullwidth»][/vc_column][/vc_row][vc_row iron_remove_padding_small=»mobilenopadding»][vc_column width=»1/4″ css=».vc_custom_1461415084418{padding: 10px !important;}»][vc_empty_space height=»50px»][vc_column_text][/vc_column_text][vc_column_text]
[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″ css=».vc_custom_1461415138076{padding: 10px !important;}»][vc_custom_heading source=»post_title» font_container=»tag:h1|font_size:2em|text_align:center» google_fonts=»font_family:Armata%3Aregular|font_style:400%20regular%3A400%3Anormal» fit_bg_text=»0″][vc_column_text]Oslo-bandet THE BUCCANEERS ble dannet i 1962 av Oppsal-gutta Bjørn Langli og Kolbjørn Hagen. De 4 første medlemmene gikk alle på Teisen gymnas. THE BUCCANEERS fikk bl.a. vist seg fram i NRKs ”PopCorn”. Tekstforfatter Terje Mosnes fikk i oppdrag av NRKs Knut Bjørnsen, på kort varsel, å skrive en ”skøytelåt” til et underholdningsprogram. Terje samarbeidet på den tiden mye med produsent Arve Sigvaldsen og de bestemte seg for å spille inn sangen. Teksten ble til på en helg. Mandag tok Arve kontakt med sine barndomsvenner i THE BUCCANEERS, samt Kjell Karlsen.
Tirsdag kveld ble ”kompet” spilt inn, arrangert av Kjell. Onsdag kveld/natt ble sang og effekter lagt på – THE BUCCANEERS ble til NORDRE SVING BLANDEDE MANNSKOR OG ORKESTER og BISLET SPECIAL ble til plateriller. Betingelsen fra bandets side var at også de fikk spille inn en single i eget navn, og samlere kjenner kanskje: The Buccaneers med ”Bungalow Bill”/”Obladi, oblada”….
Suksessen for BISLET SPECIAL kom som en siste indre på 500 m, og NORDRE SVING kunne smykke seg med topplassering på VG-lista i 1969. Siden ble det NORDRE SVING og en lang rekke platesuksesser. Den originale besetningen var Bjørn Langli (gitar), Kolbjørn Hagen (trommer), Gunnar Johansen (bass) og Harald Meland (gitar). Alle medlemmene sang. Kolbjørn og Harald er fremdeles med i bandet. Ellers har det vært en rekke besetningsmedlemmer innom Svingen; Erik Fagerhøy, Birger Dahlmann, Henning Fries, Terje Lia, Kai Hagen, og Jan Rudolf Pettersen.
Et Gluntan fra Oslo, Etterstadslettas poeter og Oslos urbane danseband, Nordre Sving, er ute med en retrospektiv samling. Det er i år 37 år siden den første LPen Spelle Litt for Galleriet slo ned med et brak og gjorde hele landet på «plystrer’n» med disse gutta.
Deres oppskrift på suksess var like enkel som helnorsk:
Ta et knippe utenlandske hitlåter, gjendikt dem til norsk og framfør dem til smektende arrangementer. Det lille ekstra Nordre Sving tilførte formelen var en patina av autentisitet i steds- og menneskeskildringen.
Kris Krisoffersons Jody and the Kid ble plutselig til Lasse og Mari, og du glemte låtopphavet etter første vers.
Når jeg hørte gjennom denne samlinga ble jeg slått av hvor norsk det hele framstår, ikke ulikt Vazelina Bilopphøggers geniale tilegnelse av amerikansk gammalrock. Nordre Svings fine blanding av egne, hjemmelagde elementer og utenlandske hit-tunes banet vei til mange typer musikkuttrykk med folkelig appell i 70-åra, ml-ernes «motkulturelle» musikk, ikke minst.
Her er selvsagt gruppas største hits med: Den sentimentale, men fine En Slant til Trikken Hjem, Bjørge Lillelien-låta Severin Streak og selvsagt monsterhiten Etterstad. Sistnevnte er heimstaddiktning i popmusikalske gevanter, en forløper for Sten Ove Bergs melankolske sanger om arbeidsfolk, hjemstaun og savn i årene som fulgte denne landeplagen. Hjemmebrentsangen Vil Ikke, Kan Ikke er akkurat det NRK og elfenbeinstårnet stemplet vulgært i 70-åra og bidro til å gi Nordre Sving et rånerstempel ettersom åra gikk.
At gruppa stivna med åra og skrev låter som hørtes til forveksling like ut, er ikke til å komme utenom, men deres beste øyeblikk er pop-perler med stor slitestyrke. Å nevne Shangri-La, Vålerenga i den sammenheng burde egentlig være nok, selv om jeg synes det er verdt å nevne at Nordre Sving satte Drangedal på det musikalske kartet mange før Sputnik, med Trailersjåfør og Drangedal Er Stedet Det Skjer.
[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/4″ css=».vc_custom_1461414893929{padding: 10px !important;}»][vc_empty_space height=»50px»][vc_single_image image=»747″ img_size=»medium» img_fullwidth=»0″ css=».vc_custom_1461836583768{padding-top: 5px !important;padding-right: 5px !important;padding-bottom: 5px !important;padding-left: 5px !important;}» el_class=»sidebilde»][vc_single_image image=»1472″ img_size=»medium» img_fullwidth=»0″ css=».vc_custom_1461836651529{padding-top: 5px !important;padding-right: 5px !important;padding-bottom: 5px !important;padding-left: 5px !important;}» el_class=»sidebilde»][vc_single_image image=»1473″ img_size=»medium» img_fullwidth=»0″ css=».vc_custom_1461836664443{padding-top: 5px !important;padding-right: 5px !important;padding-bottom: 5px !important;padding-left: 5px !important;}» el_class=»sidebilde»][/vc_column][/vc_row]